Leve veven – på Slottet

Eg merkte allereie då eg gjekk inn døra til Dronningens KunstStall, den kjensla som enno sit i kroppen. Der stod dei allemannalle for å ta i mot oss skarve vevarar. Om ikkje det var heile staben på Slottet, så var dei mange. Alle helste dei og viste deg fram, det var som å verta ført inn i ein trygg tekstil famn.

Då eg kom attende på Kyrkjemøtet laurdag, vart eg møtt med Biskop Ragnhild Jepsens spørsmål: Korleis var det på vevstogo i går?

Fortsett å lese «Leve veven – på Slottet»

Credolinet

I 2018 fekk eg spørsmål frå Credo restaurant og Heidi Bjerkan om eg kunne skaffe spisebrikkar i lin til restauranten. Tidligere hadde eg gjennom Reinhekla levert serviettar og andre lintekstilar til restauranten. Dette var lin frå svenske produsentar som eg formidla.

Fortsett å lese «Credolinet»

Nystolen

I februar fekk eg meg ny stol. Ja, ny var han vel ikkje. Det er kan hende eit par hundre år sidan han var ny. Men han fekk ny stopp og nytt trekk. Ja, nytt var vel ikkje trekket, heller, men det var nytt for denne stolen. Eg hadde for tyve år sidan kjøpt nokre meter av den vakraste rosa ulldamask frå eit lite veveri eg fekk besøke i Lancashire. Men nytt var ikkje trekket då eg kjøpte det, heller, det var vove fleire år tidlegare som stoltrekk til eit slott nokon stad der i England. No står denne veven tom, då vevaren gjekk bort i 2020.

Fortsett å lese «Nystolen»